Skogens Konge
Skrevet av: NorskePelle 

©2009 Forfatter og mattezelle.com - all kopiering er forbudt.

Pelle våknet.

Sola kom inn gjennom bladverket i trærne over ham. Den ble til et vivlende lys som vekket ham.

Det begynte å bli høst. Det var tidlig enda men skogen hadde allerede fått litt av sin gyldne høstfarge. Lufta var enda mild og sola gav av varmen sin.

Skogen stod full av bær, det var bare å strekke ut handa og fylle magen.

Pelle visste at han måtte nyte denne tida. Han visste hva han gikk til. I over tre år hadde han levd som et dyr. Takket være sin sterke fysikk og gode kunnskap om naturen hadde han klart seg.
Bare et par ganger hadde han tatt fra menneskene.
For det meste mat som han fant i søplekassene nær hjemmene deres. Når sulten gnog ham som verst våget han seg inn mot menneskenes steder. Han hadde også tatt noen klesplagg for å holde den verste kulden ute.

Han ble alltid trist til sinns når han hadde vært nær menneskene. Han savnet å være en del av samfunnet. Han tenkte tilbake på livet sitt slik det hadde vært før den vonde tiden. Han var en respektert mann. En godt likt lærer i skolen i den lille byen han var født og oppvokst i. Han deltok i samfunnet på alle plan.

Vakker var Pelle også. Han hadde en skjønnhet som kom innenfra som rørte ved alle som krysset hans vei.

Jentene la ikke skjul på at de likte ham og selvsagt kjente han seg stolt over oppmerksomheten de viste ham. Allikevel kjente han ikke noen oppriktig glede over det. Han trakk seg unna og ble sett på som litt sjenert i forhold til det annet kjønn. Sannheten var en annen…

Pelle strakte seg ut i lyngen og kjente solvarmen på kroppen.

Han stakk hånda i lomma på den slitte jakken han hadde lagt ut under seg. Han lot det fine stoffet gli mellom fingrene og kjent en varme bre seg inne i ham.


Mens han lå der ble han plutselig på vakt. Årene i skogen hadde skjerpet sansene hans. Med det samme kunne han ikke avgjøre hva det var som hadde alarmert ham. Han satte seg forsiktig opp og så seg om. Ingenting å se. Han snuste ut i lufta og kjente en svak duft.

Først skjønte han ikke hva det var men så gikk det opp for ham at det var lukten av et annet menneske. Han ble litt forvirret. Hvem er det som er her, så langt ute i skogen?

Pelle kom fra en by på kysten i Norge. Den første tiden etter at han forlot menneskene holdt han seg i nærheten. Han fulgte med i hva som skjedde og hadde lyst til å vende tilbake. Et par ganger ble han oppdaget og skjønte snart at han ikke var ønsket. Han begynte å vandre innover i landet der skogene var dypere og det var lettere å holde seg skjul.

På denne tiden var han langt inne i Sverige. Han visste ikke det selv og var heller ikke opptatt av det. Det som betydde noe var at han kunne skaffe seg føde og holde seg unna mennesker.


Pelle ble nysgjerrig på dette mennesket som bevegde seg her så langt inne i skogen. Han ville finne ut mer om hvem dette kunne være.

Lydløst listet han seg mot lukten han hadde kjent. Han stilte seg inne i noen busker for å være i skjul.
Snart fikk han se en ung mann som kom oppover den høyden han var på. En slank veltrent mann som målbevisst jobbet seg oppover mot toppen hvor det var en lysning med utsikt langt utover…

Pelle kjente en uro i kroppen som han ikke riktig kunne forklare. Han ville følge med denne unge vakre mannen som hadde kommet inn i hans rike.

Mannen gikk fram på lysningen og satte seg ned under et tre. Han satt og så utover dalen under dem.

Pelle krøp sammen og holdt øye med den fremmede som bare satt der i solen. Han trodde den andre bare satt og beundret utsikten…

Etter en stund begynte Pelle å undre seg over mannens noe underlige holdning og rytmiske bevegelse. Det var som om han satt og gynget fram og tilbake.

Han strakte seg for å bedre kunne se hva den andre gjorde. Synet fikk følelsene til å velte opp i ham som brottsjøer. Det svimlet for ham og beina klarte nesten ikke å bære ham.


Alt som liten gutt ble Pelle fasinert av fine stoffer som silke og blonder og han visste hvor han kunne finne dem. Han var ofte innom sin mors rom og kjente på de deilige stoffene. Han kjente en voldsom glede ved å røre ved disse vakre plaggene og det var med andakt han tok de fram. Han ville alltid være alene når han kjælte med dem og han listet seg inn i hemmelighet.

En dag han var der inne kom hans mor overraskende på ham. Han skjønte av ansiktet hennes at noe var fryktelig galt. Med raske steg kom hun mot ham, rev plaggene ut av hendene hans og fiket til ham over øret. Han ble bestemt skysset ut av rommet. Ikke et ord ble vekslet mellom dem.

Pelle rørte aldri sin mors plagg igjen og etter hvert glemte han det hele.

Etter hvert som Pelle ble eldre kom lysten til å røre disse forbudte stoffene tilbake. Han skjønte jo nå sin mors reaksjon og følte stor skam over dette. Allikevel måtte han gjøre det. Han gikk ut om natten og tok plagg fra klessnorer rundt omkring i byen og gjemte dem. Disse tok han fram når han visste at han var helt alene. Til å begynne med bare tok han på plaggene, kjente hvor glatte de var. Det sitret i hele kroppen hans. Han ville ta de på men følte stor skam ved dette.


En dag kledte han av seg alle sine klær. Hans hud var som av kobber og musklene spilte i den atletiske kroppen. Manndommen stod som en stor bue ut i fra skrittet hans. Også på dette området var han utrolig velskapt En nydelig gyllen farge og blodrødt hode. Skinnende svart hår krøllet sg rundt roten av pikken som svulmet og pulserte i takt med hjerteslagene. Hans ereksjon var så hard at det jog smerter gjennom hele underlivet hans.

Han tok opp en av sine silkeskatter og kjælte den mot kroppen. Steg inn i den og dro den på seg. Idet stoffet berørte det bankende lemmet hans eksploderte han i en orgasme som sendte floder av sæd gjennom lufta. Pikken hans pumpet ut alt av safter den hadde i seg. Han ramlet sammen og ble liggende skjelvende på gulvet i stuen ute av stand til å røre seg.

Han ble helt satt ut og kjente stor skam over det han hadde gjort. Han bestemte seg for aldri å røre slike plagg igjen. Han visste at ingen noensinne måtte få vite om hans perverse lyster.

Trangen meldte seg imidlertid med stor styrke. Han var som besatt. Sov ikke om natten men vandret hvileløst rundt. En natt klarte han ikke å stå imot. Han tok med seg plaggene han hadde samlet og dro opp på hytta oppe i skogen ovenfor byen. Her var det aldri andre enn ham selv som brukte å være så her kjente han seg trygg. Dette ble hans tilfluktssted hvor han gikk og levde ut sine drømmer for seg selv.

En dag han var der oppe iført sine favorittplagg skjedde det fatale som ble starten på den vonde tiden. Noen ungdommer hadde bestemt seg for å dra opp og besøke ham på hytta hvor han tilbrakte så mye tid. Pelle var i sin egen verden da de kom så han enset dem ikke før de stod inne i hytta sammen med ham. En vakker mannskropp glinsende av svette og et svulmende kjønn stikkende ut av glinsende dametruser i rød silke. Ungdommene vendte seg om og forlot Pelle som ble sittende igjen som i et vakuum. Han visste hva som ville skje nå.

Pelle vendte tilbake til byen og forsøkte å fortsette sitt liv sånn som han hadde levd før men det var som alle dører ble stengt for ham nå. Folk vek unna, ungdommene ropte stygge ting etter ham. Skammen ble tilslutt så sterk at han takk seg tilbake til hytta si men også her ble han plaget. Tilslutt så han ikke annen råd enn å begi seg ut i skogen…

Siden den dagen hadde Pelle ikke snakket med et eneste menneske

Mannen som satt i lysningen foran ham hadde tatt buksene sine av. Nå satt han der i bare et par skinnende silketruser. Høyrehanden var innenfor trusa og bevegde seg i en sakte rytme.

Pelle stakk på refleks hånden sin ned i lomma på jakken og fikk det fine stoffet som han hadde gjemt der mellom fingrene. Det gikk en rystelse gjennom Pelle`s kropp og et stønn slapp over hans lepper.

Mannen i lysningen vendte seg om og blikkene deres møttes.

Pelle så redselen i den andres øyne.

Det var som et speilbilde av skrekken han selv hadde kjent den dagen ungdommene kom inn i hytten til ham.

Mannen i lysningen var redd. Ikke bare hadde noen oppdaget hans hemmelighet men vesenet som så på ham fra skogkanten var skremmende i seg selv. En mann i fillete klær. Langt hår og skjegg men allikevel flott. Han ville løpe vekk men var som paralysert av synet av Pelle og kunne ikke røre seg.

Pelle kjente pikken reise seg i skrittet hans. Han visste at dette var hans drøm som gikk i oppfyllelse. Normalt skulle han ha løpt bort fra mennesket som var foran ham men hans dyriske drifter fikk ham til å vakle fram mot den redselsslagne mannen. Pelle visste…

Pelle grep mannen i skulderen og presset ham bakover. Så samlet han opp denne kroppen som lå foran ham i armene sine og begravde ansiktet sitt i mannens underliv. Pelles sultne munn fant fram til mannens kuk som var falt helt sammen av sjokket. Pelle sugde kuken inn i munnen og kjente den begynte å hardne. Pelle lot tungen leke med mannens kjønn. Slikket og sugde mens den andre hang i hans sterke armer. Pelle var nå helt besatt av begjær til denne skapningen som hadde åpenbart seg for ham i skogen denne høstdagen. Han åt den andres kjønn og åt av hans kropp. Kunne ikke bli mett på denne ufattelig vakre mannen. Hele Pelles kropp skalv som av den største anstrengelse og han lette seg fram til kuken med leppene. Idet han tok kuken i munnen igjen gikk det en skjelving igjennom mannes kropp og Pelles munn ble fylt av var salt sæd. Pelle drakk sæden i seg…

De to ble liggende sammenfiltret i lyngen og bare hive etter pusten. Det tok lang tid før de kom til sans og samling igjen.

Pelle hever overkroppen opp på den ene armen og ser den andre inn i øynene.

”Jeg heter Pelle, hva heter du?”


”Stefan…” sier den andre og smiler

Till början